Brudespirea (Spiraea x vanhouttei) er en middels stor til stor busk med opprett til utbredt vekstform og mange tynne greiner, som gir planten et lett og elegant uttrykk. Den blir vanligvis rundt 1,5–2 meter høy og 0,9–1,2 meter bred.

I mai dekkes busken av et vell av små, hvite blomster som sitter tett i runde klaser langs de unge greinene. Blomstene har en lett duft og skaper et markant, lyst uttrykk i hagen. Etter blomstringen utvikles små, tørre frøkapsler som blir sittende i buketter.

Løvet består av små, flikete grønne blader med sagtannet kant. Om høsten får bladene gylne til oransje nyanser, noe som gir busken dekorativ verdi gjennom hele sesongen.

Planten trives best i sol til halvskygge og i veldrenert jord. Den er fullt hardfør og tåler beskjæring, noe som gjør den egnet både som frittstående busk, i grupper eller som klippet hekk. Ved planting anbefales vanning og eventuell jordforbedring for å sikre god etablering.

Stjernemagnolia (Magnolia stellata) er en langsomt voksende busk eller et mindre tre med en bred, rund og ofte flerstammet vekstform. Den blir typisk 2–3 meter høy og omtrent like bred.

I mars og april dekkes planten av mange hvite, lett duftende blomster med stjerneformede kronblad, som kommer før løvsprett. Etter blomstringen utvikles store, matte grønne blader, som gir et friskt uttrykk gjennom sommeren.

Om høsten får bladene en lysegul farge før de faller av. Planten trives best i le og i en dyp, moldrik, men veldrenert jord. Den tåler både sol og halvskygge, men bør ikke stå for utsatt for vind.

Stjernemagnolia brukes ofte som solitærplante eller som del av en prydbuskbeplantning, hvor den bidrar med tidlig blomstring og et harmonisk uttrykk gjennom hele vekstsesongen.

Snøbær, botanisk kjent som Viburnum opulus 'Roseum', er en bred og stivgrenet busk med overhengende greiner. Den blir vanligvis 2–3 meter høy og omtrent like bred, noe som gir den en markant og avrundet form i hagen.

Busken er spesielt kjent for sine store, kuleformede blomsterstander som består av hvite, sterile blomster. Blomstringen finner sted fra mai til juni og gir et iøynefallende, nesten snøballaktig uttrykk som har gitt planten sitt norske navn.

Snøbær trives best i vanlig hagejord og klarer seg både i full sol og halvskygge. Den er fullt hardfør og krever bare begrenset vedlikehold, noe som gjør den velegnet til både private hager og større anlegg.

Etter blomstringen utvikler planten røde frukter, og løvet får en bronsefarget tone om høsten. Den kan brukes som solitærplante, i grupper eller som del av buskfelt, hvor den bidrar med struktur og sesongvariasjon.

Grå Dvergmispel (Cotoneaster franchetti) er en større, tett forgrenet busk med overhengende greiner som gir et naturlig og lett uttrykk i hagen. Den utvikler seg over tid til en omvendt pyramideform når den får plass til å vokse fritt.

Bladene er ovale, 4–5 cm lange og har en karakteristisk gråfiltet underside som gir planten et sølvgrønt skjær. Om høsten får løvet flotte farger, og på beskyttede steder kan mange blader bli sittende gjennom vinteren.

I juni dekkes busken av mange små rosa blomster som tiltrekker bier og andre pollinatorer. Senere på sesongen dannes små mørkerøde bær som blir sittende langt ut på vinteren og fungerer som mat for fugler.

Planten trives best i næringsrik, veldrenert jord og tåler både sol og skygge. Den er svært hardfør og egner seg både til enkeltstående beplantning, hekker og leplanting, også på mer utsatte voksesteder.